Angkor Wat – det åttende underverket?

Det finnes flere lister over verdens syv underverker. Khmer-folket kaller Angkor Wat for det åttende, med god grunn synes vi. Angkor var religiøst og politisk senter i Khmer-imperiet, som var det mektigste riket i Sørøst-Asia fra begynnelsen av 800-tallet. Hver konge bygget et nytt, imponerende tempel, noe som har resultert i at man sikkert kan bruke ukesvis på å utforske dette området. Som de elendige turistene vi er valgte vi å bruke en dag (og $20 hver) på å se de viktigste severdighetene. Det synes vi holdt, og etter ni timer var vi ganske «uttemplet», for å si det mildt.

Vi begynte dagen med soloppgang over Angkor Wat. Dette skulle egentlig skje på dag nummer to i Siem Reap. Vi avtalte med en túk-túksjåfør den dagen vi kom, at han skulle hente oss og ta oss med på dagstur til de viktigste templene. Før dagen grydde sto vi klare og spente utenfor Babel Siem Reap Guesthouse, med hodelykt, vann og kjeks i sekken, men ingen túk-túksjåfør dukket opp. Det var nok av andre ivrige «hobbyguider» som ville ta oss med, men trofaste som vi er ventet vi for lenge på vår mann, og fant ut at vi ikke kom til å rekke soloppgangen, og dessuten begynte det å regne, så vi gikk å la oss igjen.

Dagen etter gikk alt heldigvis på skinner. Gjestehuset vårt ordnet med sjåfør, og klokken 05.00 túk-túket vi oss ut avgårde. Sammen med et mylder av andre morgenfulger så vi solen stå opp (dessverre mest bak skyer) over Angkor Wat – med hvert vårt speilreflekskamera parat. Endelig! Etter soloppgangen så vi innsiden av tempelet, og plutselig var klokken så mye at vi måtte finne igjen sjåfør-Dara og spise frokost.



Da maten var inntatt bar det av sted til Angkor Thom, byen som var Khmer-imperiets siste hovedstad. Også her var det mye fint å se, så vi gikk og gikk og «knipset» og «knipset». Inne i Angkor Thom så vi blant annet Bayon. Et utrolig kult tempel, dekorert av en selvopptatt konge som fikk satt opp 216 steinansikter som lignet på hans eget.

Vi så også Baphuon, som ble tatt fra hverandre av arkeologer før borgerkrigen i Kambodsja. Khmer Rouge ødela notatene deres, og først nå er tempelet bygget opp igjen. Vi så også Ta Prohm – eller «Angelina Jolie-tempelet» om du vil, der deler av Tomb Rider ble spilt inn. Linn har ikke en gang sett filmen, men Thomas kjente seg så vidt igjen. Stas var det uansett

Thomas på Angelina sin plass (tror vi).

Da vi kom ut fra Ta Prohm følte vi oss ganske ferdig sightset, eller i hvert fall veldig klare for lunsj, men vi ville jo ikke gå glipp av noe, så da Dara fortalte at han hadde et par godsaker til på lur fulgte vi lydig med. Sjåføren mente det var en god idé å gjøre unna alt med en gang, slik at vi kunne spise lunsj i byen istedet for ute ved templene. Han hadde jo masse energi han, men så ventet han tross alt lett henslengt i túk-túken hver gang vi var på tempeloppdagelsesferd da.

Flinke turister.

Etter ni fine timer med sightseeing, mange, mange inntrykk og utallige bilder, kom vi tilbake til Siem Reap, en by vi virkelig falt for.

Slitne turister.