Bungeeeeeee! :D

Selv om det hadde vært kanonfett med verdens høyeste bungee, og den var i overkant dyr og ikke lå i reiseruten vår i det hele tatt, så er det alltid greit når en plutselig oppdager en annen bungee. På Koh Samui var det en 50m høy kran som du hoppet ut ifra og touchet vannet i et basseng:) Video nederst.

(på vei opp i krana. synd den ikke var gul)

(50m ned)

(scared to shit på kanten. neida)

Safari på Koh Samui

Vi har vært opptatt med dykkekurs på Koh Tao den siste uken, og derfor har dere fortsatt ikke fått høre om vårt fantastiske strandliv. Etter Vang Vieng dro vi videre i Laos, men Linn var sengeliggende, og Thomas var sykepleier før han og ble syk. Men nok om det, vi kom oss til Bangkok, og så fort formen tillot det, stakk vi rett til thailandske paradisøyer. Både på Koh Samui (der vi var først) og Koh Phangan var dagene preget av LATSKAP på hvite strender. Det kan vel egentlig beskrives med to ord og noen bilder: Fantastisk deilig.

(Chaweng beach, Koh Samui)

(Hurraaaaa!)

(Koh Phangan)

(Bungalow-livet på Koh Phangan).

Selv om vi elsker strandlivet, klarte vi å rive oss løs og ta en pause fra latskapen på Koh Samui, for å dra på safari! Fremkomstmiddelet var lastebil, og setene var på lasteplanet, men ellers vet jeg ikke helt om det kan kalles safari. Vi red på en elefant og så elefant-, ape- og krokodilleshow i verste komersielle turiststil.

(turistifisert elefantpark)

(Elefantene gikk faktisk rundt og samlet inn tips etter showet)

(Vi hadde ikke nubbesjangs...)

(når man legger 100 bath ned i svelget til en krokodille, kan man enten la de gå tapt eller risikere armen for å få igjen de 20 kronene)

På programmet sto også bading i en foss. Selve fossen var fin, men badingen foregikk litt unna i en dam. Der var det stappfullt av turister og man måtte omtrent svømme i etasjer, så vi nøyde oss med vassing.

Det kuleste på turen var elefantridningen, selv om det er skummelt å sitte på et så stort dyr og ikke ane hva man skal gjøre hvis det plutselig går bananas! Heldigvis var elefanten "vår" snill :)

I den veldig kommersielle dyreparken, der safarien foregikk,kunne man også betale noen bath og få holde, kose med og mate alle slags dyr. For eksempel en tigerunge.

(tøffinger?)

Oppdatering om dykking kommer og en dag.

Tubing i Vang Vieng

Som sagt i innlegget om Zip-linningen, så dro vi videre til Vang Vieng og tuuuubet i elven. Det var kjempe, kjempegøy!

Vang Vieng var et merkelig sted. Byen er full av turister, men nesten tom for laofolk. Over alt er det «restauranter» der man kan ligge i sofalignende greier, med bena rett frem og se Friends eller Family Guy og spise (ikke verdens beste) mat og det er i det hele tatt lagt opp for å tilfredsstille festglade turister, som drikker og tuber midt på dagen og slapper av på med TV ellers. Og det var omtrent dette vi gjorde.

(Non-stop Friends døgnet rundt)

Eller i tillegg til tingene som er nevnt over, ble vi sprutet vann på. Masse vann! Vi kom nemlig til Vang Vieng samtidig som Lao nyttår, Pii mai, begynte. Pii Mai feires med fyll, musikk og vannkrig. Folk står med bøtter langs veien og kaster vann på alt som rører seg. Det er litt merkelig, men sikkert veldig gøy. Fordelen med å oppleve dette i Vang Vieng er at alle allerede går rundt i badetøy og våte klær fra elvetubingen. Den eneste gangen det var plagsomt, var når man enten var morgengretten eller gikk og bar på absolutt alle tingene sine (inkludert data og kameraer) og de fulgte etter deg med ti litersbøtter.

(Litervis med vann kom inn de åpne túktúk'ene langs hele veien)

(og da blir man klissvåt etterhvert)

Første dag gikk vi opp på en liten fjelltopp og så på «utsikten» over Vang Vieng først, så vi begynte å tube ganske sent. I tillegg er det lite vann i elven fordi det er lenge siden regntiden, så det gikk veldig sakte nedover. Vi måtte padle for å komme fremover i det hele tatt mesteparten av veien. Når man så tar med at det ligger morsomme barer med vannsklier, husker og lignende langs hele toppen av elven, så er det kanskje ikke så rart at vi ikke kom så veldig langt? Vi gikk til slutt opp og túktúket tilbake til byen.

(når bambustrappene gikk slutt fant vi ut at det ikke var så lurt med flip-flops på beina)

(men vi kom oss til topps tilslutt)

(på veien tilbake hadde det flokket seg endel kuer langs stien)

(Tubingens første vannhull)

(med en slengdisse ut i vannet som Thomas selvfølgelig måtte prøve)

Dag to var ganske lik, men da stoppet vi på en restaurant med bare lokale langs elven. Det var veldig gøy, og det kom til og med et par ungdommer bort og spurte om å få ta bilde med oss!?! Hehe! Moro!

(et stoppested med nesten bare lokale som feiret nyttår)

Linn holder en slange og andre eventyr

Som vi nevnte i forrige post har vi gjort veldig mye gøy, og her kommer det en liten oppdatering.

For tiden tar vi det med ro i Bangkok. En kokk i Laos har nemlig sørget for at formen er litt dårlig her, men det gir jo masse tid til blogging da! :)

For det som føles som hundre år siden var vi i Ho Chi Minh City,sør i Vietnam. Derifra reiste vi på utflukt til både Cu Chi Tunnelene og Mekong-deltaen. Vi var først å så på tunnelene, og var så fornøyde med guiden og turen at vi booket tur til Mekong-deltaen med samme selskap neste dag. Utrolig nok fikk vi samme guide!

(Guiden vår. Mange vitser på lur og mye kunnskap om Vietnam.)

Cu Chi Tunnelene ble bygget under krigen, men ble bombet av amerikanerne. Det fantes underjordiske "landsbyer" flere steder, men bare noen av dem er restaurert. I Cu chi-distriktet var det over 200 km med tunneler. Vietnamesere bodde i disse i flere uker i strekk, for å skjule seg for amerikanerne under krigen. De underjordiske tunnelene var kjempe smale og trange, og bygget på flere nivåer under bakken. Nå er enkelte av gangene utvidet, slik at smålubne turister ikke setter seg fast. Vi fikk prøve å krabbe gjennom både en utvidet og en ekte tunnel. Ingen ble sittende fast, men en amerikaner fikk en flaggermus i fjeset (karma?)!

(Thomas ned i et hull. Han krabbet en tunnel på 60 meter, Linn nøyde seg med de første 20)

("Amerikaner-felle")

(Skyyyyyyting! AK-47)

Dagen etter Cu Chi-utflukten, sto Mekong-deltaen for tur. Vi skulle på en to dagers tur, med overnatting i bungalow (såkalt homestay). Man kunne velge mellom dette og hotell, så da tenkte vi at det sikkert var gøyere å bo hjemme hos noen.

(Vi stoppet for å se på en kjempebuddah på veien.)

På slike guidede turer er det tett program, og en av fordelene – og ulempene – er at man slipper å tenke "sjæl", derfor var vi ikke helt sikre på eksakt hvor vi var, men Linn studerte kartet nøye etter på, og har sånn ca oversikt. Vi dro av gårde klokken åtte om morgenen, og rakk både lunsj akkompagnert av vietnamesisk folkemusikk og å se hvordan kokkoskarameller lages før vi kom frem til Can Tho, der vi skulle overnatte. De fleste ble igjen i byen for å bo på hotell. Vi og et sveitsisk par dro videre til Trungs Homestay. Selv om det ikke akkurat var en autentisk «hjemme-hos opplevelse» å bo hos Trung, så fikk vi i hvert fall lære å lage vårruller, både ferske og stekte! Namnam!

(Kokkoskaramellproduksjon i Ben Tre. Overraskende godt, men ikke lurt å ha liggende - tiltrekker seg horder av maur og andre uhumskheter!)

(OK, Thomas er tøff og holder en slange!)

(Men hvem hadde trodd dette?? Ikke like tøff kanskje?)

(Et folkemusikkband spilte mens vi spiste lunsj. Både vi og våre sveitsiske venner, lurte veldig på om det som skal til for å bli sanger i Asia, er det motsatte av det som skal til hjemme?)

(Trung og bungalowene)

(Vårrullene våre blir stekt av kvinnene i huset)

En av tingene Linn husker best fra "besøket" hos Trung er "rushtrafikken" på elven. Den begynte klokken halv fire om "morgenen" (mer natt, men) og varte til vi skulle opp klokken halv seks. Folk står opp så sykt tidlig her. De gangene vi er ute før syv, er det alltid full aktivitet over alt. Det gjaldt tydeligvis her også. Før vi skulle tilbake til resten av gruppen, ble vi med Trung på det lokale markedet. I landsbyen så vi også en skole, og gjett hva? Til og med barna er a-mennesker her. Full fart med lek og moro før halv syv!

(Klinkekulespill om penger klokken 06.30!)

(Travelt marked nesten før solen har stått opp)

Etter en tidlig tur til markedet og en kjapp frokost, traff vi resten av gruppen igjen. Sammen dro vi til et flytende marked. Det var ganske stilig. Alle mulig ting ble solgt og kjøpt fra båt til båt, og mange båter hadde for eksempel en frukt eller grønnsak hengende i masten for å vise at det var det de solgte der.

(Cai Rang, flytende marked.)

(Fornøyde turister)

Etter markedet dro vi innom en liten fabrikk som lagde risnudler. Det var helt SYKT. Fabrikken var egentlig bare et lite skjul, og «nuddelrøren» ble oppbevart i store, velbrukte (ikke vaskede) tanker. To menn løp mellom stedet der røren ble laget og stedet der den ble dampet til rispapir (som senere blir til risnudler) med en bøtte i hver hånd (minst tredve liter i hver). Det skvulpet røre over alt, men ingen brydde seg. Personen som hadde som oppgave å røre i røren, gjorde det med den ene hånden og røykte med den andre... Rispapiret ble lagt utendørs, under åpen himmel for å tørke, før det ble kuttet opp til nudler, og innimellom alt dette gikk det løse kyllinger og spankulerte!!! Det var galskap av en annen dimensjon, og guiden var nøye med å forsikre oss (mange ganger) om at dette kun gikk til det lokale markedet, og ikke til restauranter og lignende. Ha!

(Har visst ikke greid å få med noen kyllinger, men dere skjønner tegninga?)

(Nuddelrøre.)

(Rispapir til tørk.)

(Rispapir blir til risnudler.)

Etter hønsehuset/nuddelproduksjonen dro vi videre til siste stopp: en fruktfarm. Her ble Thomas endelig overbevist om at han faktisk liker mango ;)

(Nam nam nam!)