Linn holder en slange og andre eventyr

Som vi nevnte i forrige post har vi gjort veldig mye gøy, og her kommer det en liten oppdatering.

For tiden tar vi det med ro i Bangkok. En kokk i Laos har nemlig sørget for at formen er litt dårlig her, men det gir jo masse tid til blogging da! :)

For det som føles som hundre år siden var vi i Ho Chi Minh City,sør i Vietnam. Derifra reiste vi på utflukt til både Cu Chi Tunnelene og Mekong-deltaen. Vi var først å så på tunnelene, og var så fornøyde med guiden og turen at vi booket tur til Mekong-deltaen med samme selskap neste dag. Utrolig nok fikk vi samme guide!

(Guiden vår. Mange vitser på lur og mye kunnskap om Vietnam.)

Cu Chi Tunnelene ble bygget under krigen, men ble bombet av amerikanerne. Det fantes underjordiske "landsbyer" flere steder, men bare noen av dem er restaurert. I Cu chi-distriktet var det over 200 km med tunneler. Vietnamesere bodde i disse i flere uker i strekk, for å skjule seg for amerikanerne under krigen. De underjordiske tunnelene var kjempe smale og trange, og bygget på flere nivåer under bakken. Nå er enkelte av gangene utvidet, slik at smålubne turister ikke setter seg fast. Vi fikk prøve å krabbe gjennom både en utvidet og en ekte tunnel. Ingen ble sittende fast, men en amerikaner fikk en flaggermus i fjeset (karma?)!

(Thomas ned i et hull. Han krabbet en tunnel på 60 meter, Linn nøyde seg med de første 20)

("Amerikaner-felle")

(Skyyyyyyting! AK-47)

Dagen etter Cu Chi-utflukten, sto Mekong-deltaen for tur. Vi skulle på en to dagers tur, med overnatting i bungalow (såkalt homestay). Man kunne velge mellom dette og hotell, så da tenkte vi at det sikkert var gøyere å bo hjemme hos noen.

(Vi stoppet for å se på en kjempebuddah på veien.)

På slike guidede turer er det tett program, og en av fordelene – og ulempene – er at man slipper å tenke "sjæl", derfor var vi ikke helt sikre på eksakt hvor vi var, men Linn studerte kartet nøye etter på, og har sånn ca oversikt. Vi dro av gårde klokken åtte om morgenen, og rakk både lunsj akkompagnert av vietnamesisk folkemusikk og å se hvordan kokkoskarameller lages før vi kom frem til Can Tho, der vi skulle overnatte. De fleste ble igjen i byen for å bo på hotell. Vi og et sveitsisk par dro videre til Trungs Homestay. Selv om det ikke akkurat var en autentisk «hjemme-hos opplevelse» å bo hos Trung, så fikk vi i hvert fall lære å lage vårruller, både ferske og stekte! Namnam!

(Kokkoskaramellproduksjon i Ben Tre. Overraskende godt, men ikke lurt å ha liggende - tiltrekker seg horder av maur og andre uhumskheter!)

(OK, Thomas er tøff og holder en slange!)

(Men hvem hadde trodd dette?? Ikke like tøff kanskje?)

(Et folkemusikkband spilte mens vi spiste lunsj. Både vi og våre sveitsiske venner, lurte veldig på om det som skal til for å bli sanger i Asia, er det motsatte av det som skal til hjemme?)

(Trung og bungalowene)

(Vårrullene våre blir stekt av kvinnene i huset)

En av tingene Linn husker best fra "besøket" hos Trung er "rushtrafikken" på elven. Den begynte klokken halv fire om "morgenen" (mer natt, men) og varte til vi skulle opp klokken halv seks. Folk står opp så sykt tidlig her. De gangene vi er ute før syv, er det alltid full aktivitet over alt. Det gjaldt tydeligvis her også. Før vi skulle tilbake til resten av gruppen, ble vi med Trung på det lokale markedet. I landsbyen så vi også en skole, og gjett hva? Til og med barna er a-mennesker her. Full fart med lek og moro før halv syv!

(Klinkekulespill om penger klokken 06.30!)

(Travelt marked nesten før solen har stått opp)

Etter en tidlig tur til markedet og en kjapp frokost, traff vi resten av gruppen igjen. Sammen dro vi til et flytende marked. Det var ganske stilig. Alle mulig ting ble solgt og kjøpt fra båt til båt, og mange båter hadde for eksempel en frukt eller grønnsak hengende i masten for å vise at det var det de solgte der.

(Cai Rang, flytende marked.)

(Fornøyde turister)

Etter markedet dro vi innom en liten fabrikk som lagde risnudler. Det var helt SYKT. Fabrikken var egentlig bare et lite skjul, og «nuddelrøren» ble oppbevart i store, velbrukte (ikke vaskede) tanker. To menn løp mellom stedet der røren ble laget og stedet der den ble dampet til rispapir (som senere blir til risnudler) med en bøtte i hver hånd (minst tredve liter i hver). Det skvulpet røre over alt, men ingen brydde seg. Personen som hadde som oppgave å røre i røren, gjorde det med den ene hånden og røykte med den andre... Rispapiret ble lagt utendørs, under åpen himmel for å tørke, før det ble kuttet opp til nudler, og innimellom alt dette gikk det løse kyllinger og spankulerte!!! Det var galskap av en annen dimensjon, og guiden var nøye med å forsikre oss (mange ganger) om at dette kun gikk til det lokale markedet, og ikke til restauranter og lignende. Ha!

(Har visst ikke greid å få med noen kyllinger, men dere skjønner tegninga?)

(Nuddelrøre.)

(Rispapir til tørk.)

(Rispapir blir til risnudler.)

Etter hønsehuset/nuddelproduksjonen dro vi videre til siste stopp: en fruktfarm. Her ble Thomas endelig overbevist om at han faktisk liker mango ;)

(Nam nam nam!)